Jeg er helt fortvilet. Idag og igår har jeg skrablet og skrevet alle steder jeg kan tenke meg her på regnfrakker at jeg trenger en Master. En seriøs skikkelig og ordentlig Master som vil ha meg. Men jeg er kanskje for spesiell, kanskje for kravstor. Kanskje noen rett og slett ikke tror at jeg er seriøs, noen har faktisk sagt det.

Jeg har hatt nydelig chatter, dype samtaler, her på regnfrakker. Med menn, med andre kvinner. Jeg har smilt, ledd, grått, fnist, vært kåt. Alt fordi det har vært vakre stunder. Jeg har lært masse om meg selv og om andre. Jeg har utviklet meg, tror jeg, til å bli drepende ærlig med meg selv. Jeg tror at jeg ønsker et fetisjliv som på en måt er "tungt", fullstendig, ekte, 100%, 24/7/365.

Jeg er rede til å selge leiligheten min, sette pengene i banken som en "forsikring"/pensjon i tilfelle noe skulle gå galt. Jeg vil si opp jobben. Jeg flytter gjerne. Hvis jeg kan flytte til "den riktige Master". Jeg ønsker rett og slett et helt og fullstendig fetisjliv, hele tiden, resten av livet. Og jeg ønsker mye, jeg har mange drømmer, jeg er ikke engang sikker på om jeg tør å leve alle drømmene, men noe vet jeg.

Jeg er et ludder. Jeg elsker ordet. Et ludder. Et regntøysludder, gummiludder, pisseludder. Jeg vil være et "toalett". Er jeg gal? Eller bare rar?

Jeg drømmer om å være på en gård, med frisk luft, god plass  - og et fjøs med kyr. Men jeg har skjønt at dette blir vanskelig, så det er ikek helt nødt til å være sånn. Kanskje er det nok å få lov til å være toalettludder.

Jeg vet at ikke alle skjønner min elyster, mine dragninger. Men en fantastisk tanke er å få være nedi en utedass, nedi. Der nede. Med bæsj, piss, papir. Og alt mulig annet som måtte komme nedi. Være der, i oljehyre, hansker, støvler og latexmaske. Være der. Være kommandert nedi. Bli pissa på mens jeg sitter nedi bæsjen. Bli bæsja på.

Ufff, ja, og en hel masse annet.

Noen som vil blogge med meg om dette da? :-)

unni