Det er mandag etter skoletid. Jeg er engasjert av min bestefar til å grave grøfter på jordet for å drenere bort noe vann som kommer opp fra bakken når det regner mye. Dette er om høsten, og på Vestlandet. Alle som er vokst opp på denne kanten av landet vet at høst = regn (mye regn). Nå ingen unntak.

Utstyrt med spade, høye gummistøvler, grønn oljehyre og tykke lange gummihansker satte jeg turen bort på jordet.

Arbeidet gikk sin gang. Som 13-14 åring og hormoner som herjer i kroppen, er det ikke lett å holde fokus på arbeidet alltid. I oljebuksa var det noe som vokste seg stort og stivt. Regnjakka ble åpnet, hanskene tatt av, buksesmekken ble åpnet, trusa dratt ned og ut spratt en lett behåret stiv pikk. Satte meg på grøftekanten, støvlene godt plantet i gjørma og beina godt fra hverandre. Hånda ned i oljebuksa og et tak rundt den knallharde pikken.

I et vilt tempo ble det runket, ikke så mange takene, men det var nok. Spruten stod og sæden la seg i striper og flekker på innsiden av oljebuksa. Det var deilig – fantastisk deilig.

Så var det tilbake til arbeidet. En stund. En time, eller kanskje bare en halv time. Så var det å sette seg på grøftekanten igjen. Det kunne være pause i gravingen to-tre ganger hver ettermiddag. Men flekkene i oljebuksa ble mindre for hver økt.

Neste dag var det også graving. Og kanskje neste dag.

Sånn gikk det utover høsten. Det var en god høst, med mye regn, og runking. Sorgløst, uten tanker på at jeg kunne bli oppdaget.

I dag er det bare minner, veldig gode minner. Men jeg elsker å gå i oljehyre, litt mer «voksent» nå kanskje. Jeg bruker oljehyre så ofte som mulig, ute og inne, bare oljehyre på, eller kanskje oljehyre utenpå oljehyre. Men jeg har sluttet å grave. Setter meg bare ned og .......

HHOljehyre